Patologer er først og fremst etterforskere. Med autopsi, biopsi og cytologi som redskaper leter de etter svar på medisinske spørsmål. I år feirer Den norske patologforening 100 år.

– Dette er kjernen i medisinen. Vi er etterforskere med mikroskopet som viktigste redskap, sier patolog Lars A. Akslen ved Universitetet i Bergen.

– Enkelte tenker på patologer som de som bare driver med obduksjon og rettspatologiske undesøkelser, men det er så mye mer enn det.

Akslen er overlege, patolog og forsker. Han er også professor ved Universitetet i Bergen og leder av Centre for Cancer Biomarkers, CCBIO, et senter for fremragende forskning finansiert av Norges forskningsråd. Akslen har selv mottatt Kong Olav Vs Kreftforskningspris.

Akslen er han klar på hvorfor han ble nettopp patolog.

– Det er et systematisk og veldig godt strukturert fag. Siden jeg har en analytisk legning, så passet dette faget for meg.

Han påpeker at faget i medisinstudiet er veldig teoretisk, men at virkeligheten er det motsatte; det er meget konkret og realistisk.

Selv ble han ferdig utdannet lege i 1982, fra Universitetet i Bergen. Etter turnustjeneste i Førde, og på Sjøholt i periode 1982 til 1984, begynte han å jobbe ved Avdeling for patologi, Haukeland universitetssykehus. Fra 1988 har Akslen arbeidet ved Gades institutt ved Universitetet i Bergen.

Her har han drevet med forskning store deler av sin karriere, og har spesialisert seg innen brystkreft.