I forbindelse med 100-årsjubileet blir det besøk fra myndighetene, internasjonale og nasjonale fagmiljøer, utstillere samt pasientorganisasjoner på Grand Hotel i Oslo 17-18. november.

– Vi ser frem til å diskutere fremtiden i faget, og det blir hyggelig å treffe kollegaer. Det er også viktig å holde på det nasjonale perspektivet ved å samles, sier Mortensen.

– Patologi er spennende, blant annet fordi det gir en fantastisk innsikt i sykdomsmekanismer og forandringer i celler og vev. Det vanligste er nok at patologer assosieres med obduksjoner, og at det glemmes at vi i tillegg til dette undersøker celler, vev, proteiner og gener også fra levende mennesker, som er avhengig av patologidiagnostikk for diagnose, prognose og behandling, understreker hun.

Utgir bok om historien

I anledning markeringen utgir Patologforeningen boken Faget og foreningen gjennom 100 år: Den norske patologforening 1923-2023. Boken er på 450 sider og gir en fremstilling av fagets utvikling og mangfoldighet, og den gjennomgår foreningens dannelse og arbeid samt organisatoriske forhold.

Hver avdeling og hvert universitetsinstitutt er omtalt, samt også noen patologi-assosierte ressurser som Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Boken trekker linjer fra den første tids mikroskopører til nåtidens molekylære teknikker og moderne presisjonsmedisin med bruk av digitale metoder og kunstig intelligens.

–  Mange er ikke klar over at patologer er sentrale i screeningprogrammene i Norge. HPV og celleprøver i livmorhalsprogrammet, biopsier ved tumor i mammografiprogrammet og biopsier/polypper i tarmscreeningprogrammet, undersøkes alle ved patologilaboratorier. Det har vært en enorm utvikling i faget. Bruken av digitale metoder og kunstig intelligens er noe vi vil se mer av fremover, forklarer Mortensen.