Mammografi og annen kreftscreening går i prinsippet ut på å lete etter kreft hos friske mennesker.

Konsekvensen av dette er at man finner svulster som aldri ville gitt sykdom eller død dersom de ikke ble oppdaget.

Når en svulst oppdages, kan man skille mellom de som har anlegg for å vokse sakte, og de som har anlegg for å vokse raskt. Men man kan ikke si hvilke svulster som vil vokse så sakte at kreftbehandling er unødvendig.

Dette betyr at en del kvinner som får påvist brystkreft og går gjennom en kreftbehandling, går gjennom behandlingen unødvendig. Dette kalles overbehandling.

Vi må begynne å ta inn over oss hvor store konsekvenser overdiagnostisering og overbehandling av brystkreft har for kvinner. Kreftbehandling er en stor fysisk og psykisk påkjenning for kvinnen som er berørt, og for de pårørende.

I tillegg koster Mammografiprogrammet det norske samfunnet 500 millioner kroner hvert år. Dette er penger som kunne gått til forskning og behandling av mye mer dødelige krefttyper enn brystkreft, som tross alt veldig mange overlever.

Vi kan ikke kreve at den alminnelige kvinnen i gata har evner til å finne fram og sette seg inn i all statistikk og tallmateriale som finnes om Mammografiprogrammet.

Prognosen er for eksempel svært dårlig dersom man rammes av bukspyttkjertelkreft. Fem år etter at pasienten har fått diagnosen er det nå 14,7 prosent av mennene og 14,6 prosent av kvinnene som fortsatt lever.

For brystkreft er det 92,3 prosent av kvinnene som fortsatt lever fem år etter diagnostisering.

Når man kaller inn mennesker til screening er det derfor viktig at mottakeren får tilstrekkelig med informasjon til å ta et velinformert og selvstendig valg, spesielt siden mammografi og annen kreft-screening er frivillige tilbud.

Kreftregisteret har ansvar for planlegging og gjennomføring av Mammografiprogrammet, og velger å kalle brevet som sendes ut en «invitasjon», når det egentlig er en innkallelse med mulighet for å avbestille timen. Dette, og for så vidt resten av brevet, virker å ta for gitt at kvinnene ønsker å benytte seg av tilbudet.

Trine dro hjem til Norge da hun fikk kreft. Så oppdaget hun tabben hun hadde gjort

«Invitasjonen» gir stort sett informasjon rettet mot forberedelser av selve undersøkelsen, og tar ikke høyde for at noen kvinner faktisk ønsker å takke nei, eller ønsker mer informasjon om statistikk før de bestemmer seg.

Riktignok er det én setning under tidspunktet for timen, om at man anbefales å lese vedlagte faktaark før man bestemmer seg for om man ønsker å benytte seg av tilbudet. Men det står ingenting om overdiagnostikk og overbehandling i selve «invitasjonen».

Faktaarket som følger med invitasjonen inneholder blant annet informasjon om overdiagnostikk og overbehandling. På dette faktaarket gis det informasjon om at kun 1 av 1000 kvinner antas å bli overdiagnostisert/overbehandlet i Mammografiprogrammet. Det er også lagt ved en lenke til Kreftregisterets nettsider om mammografi.

Her er det mye krevende statistikk som er vanskelig å skjønne for menigkvinne. Tallene på nettsiden kan gi inntrykk av at tallet på overdiagnostisering kan være mye høyere enn 1 av 1000 som er oppgitt i faktaarket. I faktaarket er det ikke oppgitt hvilke eller hvilken studie tallene som brukes er hentet fra.

Skal masseteste for kreftvirus. Overlege mener Norge bør ta flere grep

Det er problematisk at Kreftregisteret ikke er tydelig i sin informasjon. Det kan se ut som de gjemmer bort viktig informasjon, eller i beste fall, villeder kvinner med sprikende informasjon. Informasjonen er slettes ikke lett tilgjengelig, ikke bare med tanke på å finne den, men også å forstå hva informasjonen faktisk sier.

Vi kan ikke kreve at den alminnelige kvinnen i gata har evner til å finne fram og sette seg inn i all statistikk og tallmateriale som finnes om Mammografiprogrammet. Vi trenger derfor grundig forskning og gjennomgang av screening, og vi må tørre å avslutte screeningprogrammer dersom de gir mer skade enn nytte.