21. november 2024

COVID

 

 

Covid-19 Corona

 

 

 

SARS-CoV-2     DocCheck Flexikon Rik oversikt og mye informasjon, også videoer!

Synonyme: SARS-assoziiertes Coronavirus 2, 2019-nCoV (obsolet), 2019-novel Coronavirus (obsolet), Wuhan-Coronavirus
Englisch: severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, 2019 novel coronavirus, Wuhan coronavirus

https://flexikon.doccheck.com/de/SARS-CoV-2#Histopathologie

Autopsy Findings in 32 Patients with COVID-19: A Single-Institution Experience

https://www.karger.com/Article/FullText/511325

 

Histopathological observations in COVID-19: a
systematic review  BMJ Journals. Journal of Clinical Pathology
Vishwajit Deshmukh,1
Rohini Motwani ,2
Ashutosh Kumar ,3
Chiman Kumari,4
Khursheed Raza5

https://jcp.bmj.com/content/74/2/76

Koronavirus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

For det nye koronaviruset, seSARS-CoV-2. For den pågående pandemien, seKoronaviruspandemien.
Koronavirus
Koronavirus
Vitenskapelig(e)
navn:
Norsk(e) navn: koronavirus
Hører til: RNA-virus

Modell av et koronavirus

Modell og snitt av koronavirus

Plakat med informasjon til reisende underkoronavirusutbruddet i 2019–2020.

Koronavirus(latinOrthocoronavirinae) er en gruppeRNA-virussom blant annet kan forårsake forkjølelse, men som også kan forårsake langt alvorligere sykdommer, somSARSogMERS.

Viruset, som i utgangspunktet stammer fra flaggermus, gir diaré hos kuer og griser, mens kyllinger kan få en lungesykdom. Hos mennesker gir virusgruppen normalt forkjølelse, men noen koronavirus kan forårsake influensalignende (brystsmerter) sykdommer som kan få et alvorlig forløp.[1]Koronavirus har sitt navn fracorona, latin for ‘krans, krone’, som referer til utseende på viruset som har en overflate med små tagger, som en krone ellersolkrans.[2]

Koronaviruset har vært kjent siden 1932.[3]«Alfakoronavirus» ble oppdaget på 1960-tallet hos kyllinger og i nesene på forkjølte pasienter. I 2003 oppdaget man en ny variant,SARS-CoV. Flere lignende varianter, somMERS-CoVi 2012 (oppdaget i Midtøsten), ogSARS-CoV-2fraWuhani Kina, kalles «betakoronavirus».

Viruset kan overleve opptil tre dager på noen overflater, så som plast eller stål, mens den vanligvis dør ut innen en dag på kartong.[4]

Koronaviruset overføres også via dråper som slynges ut i luften gjennom for eksempel hosting – dråpesmitte.[5]Forskningsresultater viser at koronaviruset kan bli hengende i luften iaerosoleri opptil flere timer og bevege seg flere meter.[6][7]

Sykdom hos mennesker[rediger|rediger kilde]

Koronavirus fører til vanlig forkjølelse hos voksne og barn. Det kan, i likhet med en mengde virus, gi atypisklungebetennelse.[8]SARS-varianten av viruset kan gi «severe acute respiratory syndrome» (SARS) og forårsaket 774 dødsfall i 17 land i 2002 og 2003. I september 2012 ble en ny variant, MERS-CoV oppdaget, som forårsaket 52 dødsfall i Saudi-Arabia i 2013. Fram til 2019 var 2468 tilfeller av MERS-CoV oppdaget, og 851 var døde som følge av dette svært farlige viruset. MERS-CoV smitter mellom mennesker, men bare i begrenset grad.[9][10][11]I desember 2019 ble en ny variantSARS-CoV-2(først kalt 2019-nCoV ), svært lik SARS-viruset, oppdaget iWuhaniKina. Viruset, som ble antatt å ha smittet mennesker først i november 2019,[12]og kan gi sykdommenCOVID-19. 9. februar 2020 var det 37 591 smittede og 814 døďe personer og 2 920 har blitt bra igjen.[13]15 dager senere var minst 77000 smittet i 30 land, der Sør-Korea, Iran og Italia var de med flest smittede utenfor Kina.[14]

Koronaviruset kan ikke kureres, men mange av de som blir innlagt på sykehus blir bedre og kan skrives ut.[15]I jakten på en vaksine motSARS-CoV-2har australske forskere klart å isolere viruset, og russiske og kinesiske forskere samarbeider.[16][17]Pr. 15. august 2020 er over 21,5 mill. mennesker bekreftet smittet, og 767 332 mennesker bekreftet døde. Blant de smittede er over 14 mill. friskmeldte.[18]

Referanser[rediger|rediger kilde]

  1. ^«Coronavirus».NHI.no. Besøkt 30. januar 2020.
  2. ^Oppslagsordet «koronavirus» iDet Norske Akademis ordbok
  3. ^«Mechanisms of Coronavirus Cell Entry Mediated by the Viral Spike Protein». US National Library of Medicine, National Institutes of Health. Besøkt 3. februar 2020.
  4. ^Mandavilli, Apoorva (17. mars 2020).«How Long Will Coronavirus Live on Surfaces or in the Air Around You?».The New York Times(engelsk).ISSN0362-4331. Besøkt 7. juli 2020.
  5. ^Klein, Jörn (14. mars 2020).«koronavirus».Store medisinske leksikon. Besøkt 15. mars 2020.
  6. ^AS, TV 2.«Ekspertene er ikke i tvil: – Korona sprer seg i luften».TV 2(norsk). Besøkt 7. juli 2020.
  7. ^Mandavilli, Apoorva (6. juli 2020).«Airborne Coronavirus: What You Should Do Now».The New York Times(engelsk).ISSN0362-4331. Besøkt 7. juli 2020.
  8. ^Forgie, Sarah; Marrie, Thomas J. (28. februar 2009).«Healthcare-Associated Atypical Pneumonia».Seminars in Respiratory and Critical Care Medicine. 30 (01): 067–085.doi:10.1055/s-0028-1119811– via www.thieme-connect.de.Arkivert5. juni 2018 hosWayback Machine.
  9. ^Assiri, Abdullah; McGeer, Allison; Perl, Trish M.; Price, Connie S.; Al Rabeeah, Abdullah A.; Cummings, Derek A.T.; Alabdullatif, Zaki N.; Assad, Maher; Almulhim, Abdulmohsen; Makhdoom, Hatem; Madani, Hossam; Alhakeem, Rafat; Al-Tawfiq, Jaffar A.; Cotten, Matthew; Watson, Simon J.; Kellam, Paul; Zumla, Alimuddin I.; Memish, Ziad A. (1. august 2013).«Hospital Outbreak of Middle East Respiratory Syndrome Coronavirus».The New England journal of medicine. 369 (5): 407–416.PMC4029105Åpent tilgjengelig.PMID23782161.doi:10.1056/NEJMoa1306742– via PubMed Central.
  10. ^Butler, Declan (14. mars 2013).«Receptor for new coronavirus found».Nature News. 495 (7440): 149.doi:10.1038/495149a– via www.nature.com.
  11. ^«Rapid advice note on home care for patients with Middle East respiratory syndrome coronavirus (MERS-CoV) infection presenting with mild symptoms and management of contacts»(PDF). 8. august 2013 – via www.who.int.
  12. ^«Wuhan seafood market may not be source of novel virus spreading globally». 26. januar 2020.
  13. ^You, Tracy (29. januar 2020).«China searches for tens of thousands of passengers due to coronavirus».
  14. ^«Coronavirus: Which countries have confirmed cases?».www.aljazeera.com. Besøkt 24. februar 2020.
  15. ^Bhattacharjee, William Feuer,Berkeley Lovelace Jr ,Riya (29. januar 2020).«Coronavirus live updates: Outbreak is ‘grave concern’ as infections spread beyond China».
  16. ^Sheikh, Knvul; Thomas, Katie (28. januar 2020).«Researchers Are Racing to Make a Coronavirus Vaccine. Will It Help?»– via NYTimes.com.
  17. ^«US, China and Russia rush to work on vaccine as coronavirus spreads». 30. januar 2020. Besøkt 30. januar 2020– via www.trtworld.com.
  18. ^«Coronavirus Update (Live): 21,563,543 Cases and 767,332 Deaths from COVID-19 Virus Pandemic – Worldometer».www.worldometers.info(engelsk). Besøkt 15. august 2020.

Litteratur[rediger|rediger kilde]

 

 

Sars-CoV-2

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hopp til navigeringHopp til søk

Datagenerert illustrasjon av et virion (fullstendig virus utenfor celler) av typen sars-CoV-2, et koronavirus som ble påvist i Kina sist i 2019. Viruset forårsaker den smittsomme luftveisinfeksjonen covid-19. På grunn av den raske spredningen av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) krisetilstand i januar 2020, og i mars ble utbruddet klassifisert som en pandemi.

Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), USA, januar 2020

Bilde av SARS-CoV-2 tatt med elektronmikroskop.

Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (sars-CoV-2;[1][2] også kjent som koronavirus[3][4][5][6] etter utbruddet i Wuhan i Hubei-provinsen i Kina[7][8]), tidligere midlertidig navngitt 2019-novel-coronavirus eller 2019-nCoV,[9] er et koronavirus i familie med SARS-CoV som forårsaker sars. Sars-CoV-2 er et smittsomt virus, som forårsaker covid-19, en luftveisinfeksjon hos mennesker.

Navn[rediger | rediger kilde]

11. februar 2020 ga International Committee on Taxonomy of Viruses (ICTV) viruset det offisielle navnet «severe acute respiratory syndrome coronavirus 2» (SARS-CoV-2) basert på retningslinjer for navngiving av nye sykdommer publisert i 2015 av Verdens helseorganisasjon (WHO).[10] Sykdommen fikk navnet «covid-19», av ordene «coronavirus», «disease» og året 2019 da virusutbruddet begynte.[11] Før det offisielle navnet ble klart, var viruset kjent som 2019 novel coronavirus (2019-nCoV), et midlertidig navn gitt av WHO.[11]

Inkubasjonstid[rediger | rediger kilde]

Inkubasjonstiden antas av WHO å være 5–6 dager, men den kan variere fra 0 til 14 dager,[12] og viruset kan smitte i denne tiden.[13]

Inkubasjonstid er den tiden det tar fra man blir smittet til man viser symptomer på sykdommen. Inkubasjonstiden varierer fra person til person.

Virus på overflater[rediger | rediger kilde]

Tidlige tester antydet at SARS-CoV-2 kunne holde seg i luften opp til 3 timer, og kan være på overflater i opp til 72 timer på plast og metall. [14] Flere studier i tiden etter viste at viruset, i gunstige omgivelser, kan overleve lenger [15], og i følge en australsk studie så lenge som 28 dager på stål og pengesedler. [16] I praksis er likevel mengden virus en smittet vil spre til en flate så mye lavere enn i laboratorieforsøkene at viruset kun vil virke bare i et par timer,[17] og en studie fra et stort sykehus i Italia konkluderte med at smitte fra overflater var svært usannsynlig.[18]

Vanlig influensavirus varer opp til 48 timer på overflater. Klor, sprit, og vanlige vaskemidler er effektive mot virus på overflater.[19] Amerikanske EPA la i mars 2020 ut en liste med ca 350 typer vaskemidler som inaktiverer SARS-CoV-2. [20]

Virusets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Koronaviruspandemien

22. januar 2020 utga Journal of Medical Virology en rapport med en genom-analyse, som vurderer at slanger i Wuhan-området er «the most probable wildlife animal reservoir» for viruset, men mer forskning kreves.[21][22] En homolog rekombinasjonshendelse kan ha blandet en «clade A» (flaggermus SARS-lignende virus CoVZC45 og CoVZXC21) virus med RNA-binding domain av et tidligere ukjent Beta-CoV.[23][24]

Prøver av virus (RaTG13) fra flaggermusen “Rhinolophus sinicus” samsvarer 96% med SARS-CoV-2, og virus fra skjelldyr samsvarer 92%.[25][26] Viruset fra flaggermus mangler en type binding (RBD) som gjør at smitte til menneske er usannsynlig, mens skjelldyr-viruset har denne bindingen.[27][28] Katter og ildere kan også smittes av virus med denne bindingen. Det ble derfor antatt at SARS-Cov-2 enten er en kombinasjon av disse to virusene, eller at skjelldyrviruset er det som har smittet videre til mennesket via en annen kilde. [27][28] I februar 2021 viste en studie at flaggermus og skjelldyr i Thailand også hadde varianter av nesten samme virus (RacCS203), noe som gjør det sannsynlig at flaggermus andre steder kan ha andre varianter, og at flaggermus fra hvor som helst i regionen kan være opphav til viruset som har smittet mennesker. [29][30][31] I mars 2021 uttalte medlem i WHOs etterforskningsgruppe, Peter Daszak, at gårder sør i Kina som driver oppdrett av ville dyr sannsynligvis er opphavet til viruset. [32]

Virus fra laboratorium[rediger | rediger kilde]

SARS-CoV-2s antatte genomisk organisasjon. (GenBank-nummer MN908947)[33]

Donald Trump hevdet på en pressekonferanse 30. april 2020 at viruset kom fra et laboratorium i Wuhan. Mike Pompeo hevdet like etter at de hadde “enorme bevis” for at det var tilfelle, uten å klargjøre hva slags bevis.[34] Medisinske eksperter, bl.a. Anthony Fauci[35] mente da at viruset ikke er genetisk modifisert.[36][37][38] Virologen Li-Meng Yan, som forsket i Hong-Kong, har uttalt til Stephen Bannon, at viruset kommer fra et militært laboratorium. Det er en påstand som ikke er dokumentert. [39] WHO gjorde undersøkelser i Wuhan i begynnelsen av 2021 og lederen for undersøkelsene, Peter Ben Embarek, uttalte at laboratoriehypotesen var ekstremt usannsynlig.[40][41] WHO fant ut at det eksisterte 13 mutasjoner allerede i desember 2019, noe som antyder at viruset var mer utbredt enn tidligere antatt. [42] Etter dette har flere eksperter uttalt at laboratorium-teorien er politisk motivert, ikke vitenskapelig, [43] mens enkelte amerikanske politikere, basert på offentliggjorte etteretningsrapporter, hevder at viruset kan ha kommet instituttet for virologi i Wuhan. [44]

Biologisk sammensetting[rediger | rediger kilde]

Isolaten Wuhan-Hu-1 (GenBank-nummer MN908947[33]) av SARS-CoV-2 viser store fylogenetiske likheter med to koronavirus-isolater fra den kinesiske flaggermusen, som ble kartlagt i 2015 og 2017.[45] Isolatens virusgenom omfatter 29,875 bp med 281 bp henholdsvis 325 bp lange uoversatte områder ved 5’enden og henholdsvis 3’enden. De antatte kodingsregionene er delt inn i 10 proteiner: en 7096 lang aminosyre (AS) ORF1ab-polyproteinet, en 1282 AS lang overflate-glykoprotein (S), et 75 AS konvoluttprotein (E), 222 AS membranglykoproteinet (M), en 419 AS nukleokapsid–fosfoprotein og ytterligere 5 proteiner (ORF3a, ORF6, ORF7a, ORF8 og ORF10). Disse utgjør ettervirkningen i SARS-viruset og alle coronavirus.[46]

Mutasjoner[rediger | rediger kilde]

SARS-CoV-2 ser ut til å mutere hyppig. En studie fra Island fant 40 forskjellige varianter av viruset, der de fleste mutasjonene var uten noen effekt.[47][48] En person hadde både et virus fra Italia/Østerrike og en egen islandsk mutasjon, og bare den islandske mutasjonen smittet videre til andre.[49] Tidlig viste en kinesisk studie [50] at det fantes minst to varianter av SARS-CoV-2. Den mest smittsomme av de to kom til Europa, men selv om viruset endrer seg hver 14. dag, så er det små mutasjoner som ikke gjør at virusets egenskaper endrer seg. [47] Det var sommeren 2020 oppdaget egne mutasjoner av SARS-CoV-2 i Italia, Østerrike, Danmark, Storbritannia, USA og Island [49] og i USA var minst 14 mutasjoner oppdaget. [51] En artikkel fra 21. februar 2020 viste at viruset hadde mutert 93 forskjellige steder på genomet.[52] 4. mai 2020 var det klart at mutasjoner har skjedd på minst 198 plasser i genomet. [53] Per oktober 2020 var to muterte varianter av viruset funnet i Norge. En variant (S477N) smittet flere på busstur og en variant fra Trondheim (N439K) antas å smitte mer og gi symptomer raskere. [54] Metoden helgenomsekvensering brukes for å avdekke hvilken variant av viruset prøvene er fra.[55] I Danmark ble en variant som smittet mellom mink og mellom mink og mennesker (Y453F) funnet i november 2020. [56][57][58]

Allerede 5. mars 2020 ble det offentliggjort at viruset hadde mutert, og eksisterer i to utgaver, en S-versjon som gir milde symptomer, og en L-versjon som spres fortere og gjør folk mer syke. [59] Etter et år var flere mutasjoner oppdaget og fem varianter ble fulgt ekstra nøye, B.1.1.7 fra Storbritannia , B.1.351 fra Sør-Afrika, B.1.427 og B.1.429 fra California, og P.1 fra Japan/Brasil. [60] I desember 2020 ble en mutasjon senere kalt B.1.617 identifisert i India. Denne mutasjonen er sannsynlig årsak til en kraftig smitteøkning i India i april 2021. [61][62] I slutten av Mai 2021 innførte WHO et navne-system for mutasjoner basert på greske bokstaver, for slik å unngå de uheldige effektene av at landet som først oppdager viruset får det navngitt etter seg.

  • Koronavirusmutasjon Alfa,[63] også kalt Lineage B.1.1.7 eller 20I/501Y.V1 og VOC-202012/01,[64][65] ble oppdaget i Storbritannia i oktober 2020 fra en sekvensert virusprøve fra september,[66] og begynte å spre seg bredt i midten av desember. Varianten syntes også å korrelere med den betydelige økningen av bekreftede sykdomstilfeller i England. Denne økningen antas delvis å skyldes at mutasjonen av N501Y inne i virusmembranens proteiners reseptorbindende domene som trenges for å bindes til ACE2 hos menneskets celler. Den 21. januar 2021 ble varianten påvist i Nordre Follo kommune.[67] Varianten spres mer enn 50% fortere og kan gi et mer alvorlig forløp av covid-19. [68] I slutten av april 2021 var B.1.1.7-varianten dominerende i alle Norges fylker.[69]
  • Variant Beta,[63] en mutasjon også kalt Variant 501.V2, ble oppdaget i Sør-Afrika av landets folkehelsemyndighet den 18. desember 2020.[70][71][72] Varianten forekommer først og fremst hos yngre mennesker uten underliggende sykdommer og fører til et mer alvorlig sykdomsforløp.[73] Den sørafrikanske folkehelsemyndigheten indikerte også at denne varianten spres mye mer aggressivt enn tidligere varianter. Varianten inneholder flere mutasjoner som gjør at den lettere fester seg på menneskets celler, dette på grunn av tre mutasjoner inne i virusmembranens proteiners reseptorbindende domene som trenges for å bindas til ACE2 i menneskets celler.[74] Den 3. februar 2021 ble denne varianten påvist i Bergen.[75] Vaksinen til Johnson & Johnson viste seg å være mindre effektiv i Sør-Afrika enn andre steder, noe som antas å være fordi vaksine mot denne virusmutasjonen er mindre effektivt. [76] I april 2021 var viruset spredt lokalt i Viken, Nordland og Rogaland.[69]
  • Variant Gamma,[63] Lineage P.1 ble oppdaget av Det nasjonale institutt for smittsomme sykdommer (NIID) i Japan den 6. januar 2021 i fire personer som var ankommet til Tokyo etter å ha besøkt delstaten Amazonas i Brasil fire dager tidligere.[77][78] Denne versjonen er vanskeligere å behandle og vaksinene er ikke like effektive. [60] I april 2021 var viruset identifisert i Viken og Vestland.[69]
  • Variant Delta,[63] “dobbeltmutanten” B.1.617, som spredte seg raskt i India i 2021, inneholder flere mutasjoner, blant annet P681R, E484Q og L452R. [79] E484Q ligner E484K-mutasjonen som har gjort den britiske mutasjonen mer smittsom, mens L452R har gjort at viruset i California lettere kommer inn i cellene.[80] Kombinasjonen ser ut til å gi en variant som er lettere å spre, som utvikler seg raskere og unngår antistoffer. [79][81] Antistoffet bamlanivimab virker ikke mot B.1.617, i følge en forhåndspublisering av en studie fra mai 2021. [82]

De fire første mutasjonene ble i mai 2021 klassifisert som bekymringsfulle, mens de neste ble ansett som “interessante”.[63]

  • Variant Epsilon, mutasjonene B.1.427 og B.1.429 (20C/S:452R og 20C/S:452R), som ble oppdaget i California, både spres litt fortere (20%)[83] og vaksinene er litt mindre effektive. [60]
  • Variant Zeta ble oppdaget i Brasil i april 2020 og klassifisert i mars 2021.
  • Variant Eta ble funnet i flere land, bl.a. Nigeria og Storbritannia i desember 2020 og klassifisert i mars 2021.
  • Variant Theta ble oppdaget på Filipinene i Januar 2020, og klassifisert i mars 2021.
  • Variant Iota ble oppdaget i USA i november 2020, og klassifisert i mars 2021.
  • Variant Kappa ble oppdaget i India samtidig som variant Delta, og ble og klassifisert i april 2021. Denne varianten førte til spredning av Covid-19 i delstaten Victoria i Australia tidlig i Juni 2021.[84][85]

Spredning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19

SARS-CoV-2 spres ved dråpesmitte, og finnes i små dråper som kommer ut gjennom munnen og nesen når en person som er smittet hoster eller nyser. [86] Viruset kan overleve i aerosoler og være smittsomt i opp til 3 timer[87] og fører til at viruset smitter lettere innendørs.[88] Hjerte-lungeredning og manuell ventilering kan produsere aerosoler, og helsepersonell er ekstra utsatt.[89] Reproduksjonstallet for viruset bl først anslått til mellom 1,4 og 2,5.[90] Senere studier viser at tallet kan være 3,28 eller så høyt som 5,7 [91][90], der viruset sprer seg fortere hvor folk lever tett. På skipet Diamond Princess spredte viruset seg 4 ganger raskere enn i Wuhan, men isolasjon og karantene reduserte reproduksjonstallet til 1,78.[92] På regjeringens pressekonferanse om pandemien 6. april sa Kamilla Stoltenberg at reproduksjonstallet i Norge, etter at omfattende tiltak hadde vært iverksatt siden 16. mars, var nede i ca 0,71 (konfidensintervall 0,45 til 1,00). [93] 4. mai var det effektive reproduksjonstallet anslått til 0,63. [94] I oktober var tallet 1,19 og i november 1,65. [95] Ved årsskiftet lå reproduksjonstallet på 1,2 [96] og falt til 0,9 i begynnelsen av februar før tallet økte til 1,3 i slutten av februar. [97][98]

SARS-CoV-2 ser ut til å kopiere seg selv tre ganger raskere enn SARS-CoV, og rekker derfor å spre seg mellom personer før immunresponsen fører til symptomer på sykdom. [99]

En kinesisk studie fra mai 2020 har vist at viruset spres mer når lufttemperaturen er mellom 5 og 15 grader C, og det antas økt spredning når temperaturen er i dette området. [100]

Land der bruk av munnbind har vært pålagt har hatt vesentlig mindre smittespredning enn andre land, og utbredt bruk av munnbind reduserer spredningen av viruset.[99] WHO vektlegger at munnbind alene ikke er tilstrekkelig, og at manglende tilgjengelighet på munnbind gjør at kun de som omgås smittede eller viser symptomer bør bruke maske. [101]

Smitte mellom dyr og mennesker[rediger | rediger kilde]

Noen dyr kan bli smittet av SARS-CoV-2, mens det ikke er mistanke om at dyr kan smitte mennesker.[102] Katter kan får viruset og det kan smitte mellom katter,[103] men kattene blir ikke særlig syke av viruset. I Bronx zoo ble SARS-CoV-2 påvist hos en tiger etter at en dyrepasser hadde testet positivt for viruset. Ilder kan også få viruset, mens hund, gris og fjørfe ikke ser ut til å kunne motta smitten. Hunder utsatt for viruset har hatt virus-RNA i avføringen uten å ha spor etter aktive virus.[103] Viruset ble først antatt å komme fra skjelldyr som følge av en misforståelse. Virus fra skjelldyr deler ca 92% av arvestoffet med SARS-CoV-2. Flaggermus har et virus som er 96% likt viruset hos mennesker, men også dette er for forskjellig til å forklare direkte smitte, og forskere antar at SARS-CoV-2 kan ha kommet fra flaggermus via en annen vert til mennesker. Viruset SARS-CoV, som kan gi SARS hadde 99,6% felles arvestoff med et virus funnet hos sibetkatter, og smittet mellom menneske og katt, mens det ikke er bevist smitte andre veien.[104][105][106]

En mutert variant av koronaviruset har begynt å spre seg blant mink i Danmark og det er konstatert koronasmitte på 207 minkfarmer per november 2020. Viruset har også smittet videre fra mink til menneske. Myndighetene i landet har bestemt at all mink i landet avlives for å stanse spredningen. Også i Nederland og Spania har det vært eksempler på koronasmitte på minkfarmer.[107]

Vaksiner[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Covid-19-vaksiner

Forskere ved University of Queensland i Australia har blitt forespurt om å fremstille en vaksine på rekordtid innen seks måneder, og sier de håper det vil være mulig ved hjelp av nylig utviklet teknologi.[108] Forskere i Hong Kong meldte 28. januar 2020 at de hadde utviklet en vaksine mot det dødelige koronaviruset – men ville trenge lang tid for å teste det, ifølge professor Yuen Kwok-yung som er styreleder for smittsomme sykdommer ved University of Hong Kong.[109] 16. mars 2020 begynte de første testene av en vaksine mot covid-19 på mennesker i USA. [110][111] I september 2020 pauset AstraZeneca sitt vaksineforsøk etter at en testperson fikk transvers myelitt,[112][113] men pausen varte bare noen dager. [114] 8. desember 2020 ble den første dosen satt i Storbritannia som del av et massevaksineringsprogram.[115] 27. desember 2020 ble den første vaksinedosen satt i Norge.[116] Begge disse var med vaksinen Pfizer/BioNTech: BNT162. Andre godkjente vaksiner i EU er Moderna mRNA-1273, Oxford/AstraZeneca: AZD1222 og Janssen Ad26.COV2.S (fra Johnson & Johnson-konsernet).[117]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gorbalenya, Alexander E. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus – The species and its viruses, a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv(engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2020. Sitat: “…the human pathogen tentatively named 2019-nCoV. Based on phylogeny, taxonomy and established practice, the CSG formally recognizes this virus as a sister to severe acute respiratory syndrome coronaviruses (SARS-CoVs) of the species Severe acute respiratory syndrome-related coronavirusand designates it as severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2)…In this study, we present an assessment of the novelty of 2019-nCoV and detail the basis for(re)naming this virus severe acute respiratory syndrome coronavirus 2, SARS-CoV-2, which will be used hereafter…”
  2. ^ «Coronavirus disease named Covid-19». BBC News (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. februar 2020. Sitat: “…”We now have a name for the disease and it’s Covid-19,” WHO chief Tedros Adhanom Ghebreyesus told reporters in Geneva…The virus itself has been designated SARS-CoV-2 by the International Committee on Taxonomy of Viruses…”
  3. ^ Hui, David S.; Azhar, Esam EI; Madani, Tariq A.; Ntoumi, Francine; Kock, Richard; Dar, Osman; Ippolito, Giuseppe; Mchugh, Timothy D.; Memish, Ziad A.; Drosten, Christian; Zumla, Alimuddin (14. januar 2020). «The continuing epidemic threat of novel coronaviruses to global health – the latest novel coronavirus outbreak in Wuhan, China». International Journal of Infectious Diseases (English). 91: 264–266. ISSN 1201-9712. doi:10.1016/j.ijid.2020.01.009. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020.
  4. ^ «Undiagnosed pneumonia – China (HU) (01): wildlife sales, market closed, RFI Archive Number: 20200102.6866757». International Society for Infectious Diseases. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. januar 2020.
  5. ^ Cohen, Jon; Normile, Dennis (17. januar 2020). «New SARS-like virus in China triggers alarm». Science(engelsk). 367 (6475): 234–235. ISSN 0036-8075. PMID 31949058Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1126/science.367.6475.234. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020.
  6. ^ Parry, Jane (20. januar 2020). «China coronavirus: cases surge as official admits human to human transmission». British Medical Journal (engelsk). 368. ISSN 1756-1833. doi:10.1136/bmj.m236. Arkivert fra originalen . Besøkt 23. januar 2020.
  7. ^ «Blain: “We Know Next To Nothing About What The Kung-Flu Does Next“». Zero Hedge (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.
  8. ^ «Everybody Is Kung Flu Fighting». The American Conservative (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.
  9. ^ Surveillance case definitions for human infection with novel coronavirus (nCoV): interim guidance v1, January 2020. World Health Organization. 2020. WHO/2019-nCoV/Surveillance/v2020.1.
  10. ^ Gorbalenya, Alexander E.; Baker, Susan C.; Baric, Ralph S.; Groot, Raoul J. de; Drosten, Christian; Gulyaeva, Anastasia A. (11. februar 2020). «Severe acute respiratory syndrome-related coronavirus: The species and its viruses – a statement of the Coronavirus Study Group». bioRxiv (engelsk): 2020.02.07.937862. doi:10.1101/2020.02.07.937862. Arkivert fra originalen 11. februar 2020. Besøkt 13. februar 2020.
  11. ^ a b «Naming the coronavirus disease (COVID-2019) and the virus that causes it» (engelsk). verdens helseorganisasjon(WHO). Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 27. februar 2020.
  12. ^ Fakta om koronaviruset (covid-19, coronavirus) Arkivert 20. mars 2020 hos Wayback Machine.. fhi.no. Besøkt 17. mars 2020.
  13. ^ «Nytt coronavirus – Helsedirektoratet». www.helsedirektoratet.no (norsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.
  14. ^ Yasemin Saplakoglu (18. mars 2020). «Here’s how long the coronavirus will last on surfaces, and how to disinfect those surfaces.». livescience.com (engelsk). Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  15. ^ «Covid virus ‘survives for 28 days’ in lab conditions». BBC News (engelsk). 11. oktober 2020. Besøkt 9. november 2020.
  16. ^ Riddell, Shane; Goldie, Sarah; Hill, Andrew; Eagles, Debbie; Drew, Trevor W. (7. oktober 2020). «The effect of temperature on persistence of SARS-CoV-2 on common surfaces». Virology Journal. 1. 17: 145. ISSN 1743-422X. PMC PMC7538848 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 33028356 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1186/s12985-020-01418-7. Besøkt 9. november 2020.
  17. ^ Emanuel Goldman (3. juli 2020). «Exaggerated risk of transmission of COVID-19 by fomites» (PDF). The Lancet.
  18. ^ Mondelli, Mario U.; Colaneri, Marta; Seminari, Elena M.; Baldanti, Fausto; Bruno, Raffaele (29. september 2020). «Low risk of SARS-CoV-2 transmission by fomites in real-life conditions». The Lancet Infectious Diseases. 0 (English). 0. ISSN 1473-3099. PMID 33007224Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/S1473-3099(20)30678-2. Besøkt 9. november 2020.
  19. ^ «Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) – Environmental Cleaning and Disinfection Recommendations». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). 11. februar 2020. Arkivert fra originalen 18. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  20. ^ «List N: Disinfectants for Use Against SARS-CoV-2». US EPA (engelsk). 13. mars 2020. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  21. ^ «Lockdowns rise as China tries to control virus». BBC News (engelsk). 23. januar 2020. Arkivert fra originalen 23. januar 2020. Besøkt 18. april 2020.
  22. ^ «Snakes could be the source of the Wuhan coronavirus outbreak». CNN. Arkivert fra originalen 25. januar 2020. Besøkt 18. april 2020.
  23. ^ Ji, Wei; Wang, Wei; Zhao, Xiaofang; Zai, Junjie; Li, Xingguang (22. januar 2020). «Homologous recombination within the spike glycoprotein of the newly identified coronavirus may boost cross‐species transmission from snake to human». Journal of Medical Virology. doi:10.1002/jmv.25682.
  24. ^ «Snakes could be the original source of the new coronavirus outbreak in China». The Conversation. 22. januar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 22. januar 2020.
  25. ^ Zhou, Peng; Yang, Xing-Lou; Wang, Xian-Guang; Hu, Ben; Zhang, Lei; Zhang, Wei; Si, Hao-Rui; Zhu, Yan; Li, Bei; Huang, Chao-Lin; Chen, Hui-Dong; Chen, Jing; Luo, Yun; Guo, Hua; Jiang, Ren-Di; Liu, Mei-Qin; Chen, Ying; Shen, Xu-Rui; Wang, Xi; Zheng, Xiao-Shuang; Zhao, Kai; Chen, Quan-Jiao; Deng, Fei; Liu, Lin-Lin; Yan, Bing; Zhan, Fa-Xian; Wang, Yan-Yi; Xiao, Geng-Fu; Shi, Zheng-Li (9. september 2020). «A pneumonia outbreak associated with a new coronavirus of probable bat origin». Nature. 579 (7798): 270–273. PMC 7095418 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32015507 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1038/s41586-020-2012-7. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via PubMed Central.
  26. ^ Zhang, Tao; Wu, Qunfu; Zhang, Zhigang (6. april 2020). «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». Current Biology. 30 (7): 1346–1351.e2. PMC 7156161 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32197085Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/j.cub.2020.03.022. Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via PubMed Central.
  27. ^ a b Andersen, Kristian G.; Rambaut, Andrew; Lipkin, W. Ian; Holmes, Edward C.; Garry, Robert F. (17. mars 2020). «The proximal origin of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 4 (engelsk). 26: 450–452. ISSN 1546-170X. doi:10.1038/s41591-020-0820-9. Arkivert fra originalen 18. mars 2020. Besøkt 26. mai 2020.
  28. ^ a b Tao Zhang, Qunfu Wu, Zhigang Zhang. «Probable Pangolin Origin of SARS-CoV-2 Associated with the COVID-19 Outbreak». Arkivert fra originalen 1. mai 2020. Besøkt 26.05.2020.
  29. ^ Wacharapluesadee, Supaporn; Tan, Chee Wah; Maneeorn, Patarapol; Duengkae, Prateep; Zhu, Feng; Joyjinda, Yutthana; Kaewpom, Thongchai; Chia, Wan Ni; Ampoot, Weenassarin (9. februar 2021). «Evidence for SARS-CoV-2 related coronaviruses circulating in bats and pangolins in Southeast Asia». Nature Communications. 1 (engelsk). 12: 972. ISSN 2041-1723. doi:10.1038/s41467-021-21240-1. Besøkt 22. februar 2021.
  30. ^ «Bats carrying viruses similar to Sars-CoV-2 found outside China». www.singhealth.com.sg (engelsk). Besøkt 22. februar 2021.
  31. ^ Holm, Marlene Lundberg (22. februar 2021). «Sår tvil om virusets opphav». dagbladet.no (norsk). Besøkt 22. februar 2021.
  32. ^ «WHO Points To Wildlife Farms In Southern China As Likely Source Of Pandemic». NPR.org (engelsk). Besøkt 17. mars 2021.
  33. ^ a b ncbi.nlm.nih.gov: Wuhan seafood market pneumonia virus isolate Wuhan-Hu-1, complete genome Arkivert 24. januar 2020 hos Wayback Machine. Citat: “…This sequence has been updated. See current version Arkivert 21. januar 2020 hos Wayback Machine….”
  34. ^ Borger, Julian (3. mai 2020). «Mike Pompeo: ‘enormous evidence’ coronavirus came from Chinese lab». Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via www.theguardian.com.
  35. ^ Editor-at-large, Analysis by Chris Cillizza, CNN. «Anthony Fauci just crushed Donald Trump’s theory on the origins of the coronavirus». Arkivertfra originalen . Besøkt 9. september 2020.
  36. ^ Rincon, Paul (1. mai 2020). «Is there any evidence for coronavirus lab release idea?». Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020 – via www.bbc.com.
  37. ^ Weinland, Don; Manson, Katrina (5. mai 2020). «How a Wuhan lab became embroiled in a global coronavirus blame game | Free to read». Arkivert fra originalen . Besøkt 6. mai 2020.
  38. ^ April 2020, Jeanna Bryner-Live Science Editor-in-Chief 18. «Wuhan lab says there’s no way coronavirus originated there. Here’s the science.». Arkivertfra originalen . Besøkt 6. mai 2020.
  39. ^ Skille, Øyvind Bye; Dahlback, Morten Langfeldt. «Kinesisk avhopper hevder at koronaviruset kom fra militær lab – uten bevis». Arkivert fra originalen . Besøkt 27. august 2020.
  40. ^ «WHO: Laboratoriehypotesen «ekstremt usannsynlig»». www.vg.no. Besøkt 9. februar 2021.
  41. ^ «Covid: WHO team says ‘extremely unlikely’ virus leaked from lab». BBC News (engelsk). 9. februar 2021. Besøkt 9. februar 2021.
  42. ^ CNN, Nick Paton Walsh. «CNN Exclusive: WHO Wuhan mission finds possible signs of wider original outbreak in 2019». CNN. Besøkt 15. februar 2021.
  43. ^ Rasmussen, Angela L. (2021-01). «On the origins of SARS-CoV-2». Nature Medicine. 1 (engelsk). 27: 9–9. ISSN 1546-170X. doi:10.1038/s41591-020-01205-5. Besøkt 3. juni 2021.Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  44. ^ «Covid origin: Why the Wuhan lab-leak theory is being taken seriously». BBC News (engelsk). 27. mai 2021. Besøkt 3. juni 2021.
  45. ^ «Novel coronavirus complete genome from the Wuhan outbreak now available in GenBank». NCBI Insights (engelsk). 13. januar 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 14. januar 2020.
  46. ^ Matthew Frieman, Ralph Baric (2008). «Mechanisms of Severe Acute Respiratory Syndrome Pathogenesis and Innate Immunomodulation». Microbiology and Molecular Microbiology Reviews(engelsk). 72: 672–685. doi:10.1128/MMBR.00015-08., open access-publikasjon - kan fritt leses
  47. ^ a b «Koronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?». 10. mai 2020. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020.
  48. ^ «Forskere har sporet 40 mutationer af coronavirus – alene på Island | Information». Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020.
  49. ^ a b Gudbjartsson, Daniel F.; Helgason, Agnar; Jonsson, Hakon; Magnusson, Olafur T.; Melsted, Pall; Norddahl, Gudmundur L.; Saemundsdottir, Jona; Sigurdsson, Asgeir; Sulem, Patrick; Agustsdottir, Arna B.; Eiriksdottir, Berglind; Fridriksdottir, Run; Gardarsdottir, Elisabet E.; Georgsson, Gudmundur; Gretarsdottir, Olafia S.; Gudmundsson, Kjartan R.; Gunnarsdottir, Thora R.; Gylfason, Arnaldur; Holm, Hilma; Jensson, Brynjar O.; Jonasdottir, Aslaug; Jonsson, Frosti; Josefsdottir, Kamilla S.; Kristjansson, Thordur; Magnusdottir, Droplaug N.; le Roux, Louise; Sigmundsdottir, Gudrun; Sveinbjornsson, Gardar; Sveinsdottir, Kristin E.; Sveinsdottir, Maney (11. juni 2020). «Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population». New England Journal of Medicine. 382 (24): 2302–2315. PMC PMC7175425 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32289214 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1056/NEJMoa2006100. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020 – via DOI.org (Crossref).
  50. ^ Tang, Xiaolu; Wu, Changcheng; Li, Xiang; Song, Yuhe; Yao, Xinmin; Wu, Xinkai; Duan, Yuange; Zhang, Hong; Wang, Yirong; Qian, Zhaohui; Cui, Jie; Lu, Jian (1. juni 2020). «On the origin and continuing evolution of SARS-CoV-2». National Science Review. 7 (6): 1012–1023. doi:10.1093/nsr/nwaa036. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2020 – via academic.oup.com.
  51. ^ «14 mutations found in SARS-CoV-2: One strain may be more easily spread». Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020.
  52. ^ Phan, Tung (9. juli 2020). «Genetic diversity and evolution of SARS-CoV-2». Infection, Genetics and Evolution. 81: 104260. PMC 7106203 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32092483Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1016/j.meegid.2020.104260. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020 – via PubMed Central.
  53. ^ «Emergence of genomic diversity and recurrent mutations in SARS-CoV-2». Infection, Genetics and Evolution. 83: 104351. 1. september 2020. doi:10.1016/j.meegid.2020.104351. Arkivert fra originalen . Besøkt 13. mai 2020 – via www.sciencedirect.com.
  54. ^ «Slik er de nye, muterte virusene». www.vg.no. Besøkt 22. oktober 2020.
  55. ^ FHI styrker kapasiteten for analyse av prøver. Folkehelseinstituttet. Besøkt 27. januar 2021.
  56. ^ name. «Status for smitte med minkvarianten i Danmark». www.ssi.dk(dansk). Besøkt 22. februar 2021.
  57. ^ Ria Lassaunière, Jannik Fonager, Thomas Bruun Rasmussen, Anders Fomsgaard. «Working paper on SARS-CoV-2 spike mutation arising in Danish mink, ..». ssi.dk.
  58. ^ «Detection of new SARS-CoV-2 variants related to mink» (PDF). ECDC. 12. november 2020. linjeskift-tegn i |tittel= på plass 45 (hjelp)
  59. ^ Knapton, Sarah (4. mars 2020). «Coronavirus has mutated into more aggressive disease, say scientists». The Telegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  60. ^ a b c CDC (11. februar 2020). «Cases, Data, and Surveillance». Centers for Disease Control and Prevention (engelsk). Besøkt 17. mars 2021.
  61. ^ «India Coronavirus: 14,291,917 Cases and 174,335 Deaths – Worldometer». www.worldometers.info (engelsk). Besøkt 16. april 2021.
  62. ^ «217.000 smittetilfeller på én dag i India: – Viruset vil alltid være smartere enn mennesket». www.vg.no. Besøkt 16. april 2021.
  63. ^ a b c d e «Tracking SARS-CoV-2 variants». www.who.int (engelsk). Besøkt 2. juni 2021.
  64. ^ «Preliminary genomic characterisation of an emergent SARS-CoV-2 lineage in the UK defined by a novel set of spike mutations». Virological (engelsk). 18. desember 2020. Besøkt 21. desember 2020.
  65. ^ KupferschmidtDec. 20, Kai (20. desember 2020). «Mutant coronavirus in the United Kingdom sets off alarms, but its importance remains unclear». Science | AAAS (engelsk). Besøkt 21. desember 2020.
  66. ^ «Covid: Nations impose UK travel bans over new variant» (engelsk). BBC News. 20. desember 2020. Besøkt 25. januar 2021.
  67. ^ Engelsk virusvariant påvist i utbrudd i Nordre Follo FHI. Besøkt 25. januar 2021.
  68. ^ Leung, Kathy; Shum, Marcus HH; Leung, Gabriel M; Lam, Tommy TY; Wu, Joseph T (7. januar 2021). «Early transmissibility assessment of the N501Y mutant strains of SARS-CoV-2 in the United Kingdom, October to November 2020». Eurosurveillance. 1. 26. ISSN 1025-496X. PMC 7791602 Åpent tilgjengeligSjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 33413740 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.2807/1560-7917.ES.2020.26.1.2002106. Besøkt 17. mars 2021.
  69. ^ a b c «Ukerapport – uke 16» (PDF). FHI. 19.04.21. s. 77. Sjekk datoverdier i|dato= (hjelp)
  70. ^ . ISSN 0362-4331https://www.nytimes.com/2020/12/19/world/south-africa-announces-a-new-coronavirus-variant.html.
  71. ^ «Ny mutation i Sydafrika – sprider sig snabbare». www.expressen.se(svensk). Besøkt 21. desember 2020.
  72. ^ «Muterat virus sprider sig i Sydafrika – liknar brittiskt». Omni (svensk). Besøkt 21. desember 2020.
  73. ^ «South Africa’s second coronavirus wave is fueled by a new strain, teen ‘rage festivals’». Washington Post. 18. desember 2020. Besøkt 22. desember 2020.
  74. ^ «Full Presentation by SSAK – 18 Dec | Virus | Mutation». Scribd (engelsk). Besøkt 21. desember 2020.
  75. ^ Mutert virus påvist av Helse Bergen. NRK. Besøkt 4. februar 2021.
  76. ^ Howie, Michael (29. januar 2021). «Johnson & Johnson’s single-shot vaccine 66% effective in global trial». www.standard.co.uk (engelsk). Besøkt 17. mars 2021.
  77. ^ Lovett, Samuel (14. januar 2021). «What we know about the new Brazilian coronavirus variant». The Independent. London.
  78. ^ «Japan finds new coronavirus variant in travelers from Brazil». Japan Today. Japan. 11. januar 2021.
  79. ^ a b «Explained: B.1.617 variant and the surge». The Indian Express (engelsk). 16. april 2021. Besøkt 16. april 2021.
  80. ^ WadmanFeb. 23, Meredith; 2021; Pm, 1:20 (23. februar 2021). «California coronavirus strain may be more infectious—and lethal». Science | AAAS(engelsk). Besøkt 7. mai 2021.
  81. ^ «Coronavirus: What makes India’s double mutant COVID variant, B.1.617 so concerning? – Times of India». The Times of India (engelsk). Besøkt 16. april 2021.
  82. ^ Hoffmann, Markus; Hofmann-Winkler, Heike; Krueger, Nadine; Kempf, Amy; Nehlmeier, Inga; Graichen, Luise; Sidarovich, Anzhalika; Moldenhauer, Anna-Sophie; Winkler, Martin S. (5. mai 2021). «SARS-CoV-2 variant B.1.617 is resistant to Bamlanivimab and evades antibodies induced by infection and vaccination». bioRxiv (engelsk): 2021.05.04.442663. doi:10.1101/2021.05.04.442663. Besøkt 7. mai 2021.
  83. ^ Deng, Xianding; Garcia-Knight, Miguel A.; Khalid, Mir M.; Servellita, Venice; Wang, Candace; Morris, Mary Kate; Sotomayor-González, Alicia; Glasner, Dustin R.; Reyes, Kevin R. (9. mars 2021). «Transmission, infectivity, and antibody neutralization of an emerging SARS-CoV-2 variant in California carrying a L452R spike protein mutation». medRxiv (engelsk): 2021.03.07.21252647. doi:10.1101/2021.03.07.21252647. Besøkt 17. mars 2021.
  84. ^ «Experts dispute Victoria claim that Kappa variant is more infectious than previous Covid outbreaks». the Guardian (engelsk). 2. juni 2021. Besøkt 2. juni 2021.
  85. ^ «‘They don’t know each others’ names’: How is Victoria’s outbreak being spread between strangers?». www.abc.net.au(engelsk). 2. juni 2021. Besøkt 2. juni 2021.
  86. ^ «Koronavirus smitte og inkubasjonstid – helsenorge.no». helsenorge.no. Arkivert fra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  87. ^ Doremalen, Neeltje van; Bushmaker, Trenton; Morris, Dylan H.; Holbrook, Myndi G.; Gamble, Amandine; Williamson, Brandi N.; Tamin, Azaibi; Harcourt, Jennifer L.; Thornburg, Natalie J. (17. mars 2020). «Aerosol and Surface Stability of SARS-CoV-2 as Compared with SARS-CoV-1» (engelsk). PMC 7121658 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32182409 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1056/nejmc2004973. Arkivertfra originalen 17. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  88. ^ Nicoletta Lanese (1. april 2020). «New coronavirus may spread as an airborne aerosol, like SARS». livescience.com(engelsk). Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  89. ^ «Aerosolgenererende prosedyrer i helsetjenesten, og covid-19». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  90. ^ a b Australian government. «Information for Clinicians: Frequently Asked Questions» (PDF). Besøkt 24. november 2020.
  91. ^ Sanche, Steven; Lin, Yen Ting; Xu, Chonggang; Romero-Severson, Ethan; Hengartner, Nick; Ke, Ruian (juli 2020). «High Contagiousness and Rapid Spread of Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2». Emerging Infectious Diseases. 7. 26: 1470–1477. ISSN 1080-6040. PMC 7323562 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32255761 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.3201/eid2607.200282. Besøkt 24. november 2020.
  92. ^ Rocklöv, J; Sjödin, H; Wilder-Smith, A (28. februar 2020). «COVID-19 outbreak on the Diamond Princess cruise ship: estimating the epidemic potential and effectiveness of public health countermeasures». Journal of Travel Medicine. ISSN 1195-1982. PMC 7107563 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 32109273 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.1093/jtm/taaa030. Arkivert fra originalen 22. mai 2020. Besøkt 18. april 2020.
  93. ^ «6. april kl. 16:00 – Del 4: Siste nytt om koronakrisen». Arkivert fra originalen . Besøkt 7. april 2020 – via tv.nrk.no.
  94. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert(PDF) fra originalen 6. mai 2020. Besøkt 6. mai 2020.
  95. ^ «Koronavirus-modellering ved FHI». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 24. november 2020.
  96. ^https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-1-04.01-10.01-2021.pdf
  97. ^https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-608.02—14.02-21.pdf
  98. ^https://www.fhi.no/contentassets/8a971e7b0a3c4a06bdbf381ab52e6157/vedlegg/2021/ukerapport-for-uke-8-22.02—28.02.21.pdf
  99. ^ a b Prather, Kimberly A.; Wang, Chia C.; Schooley, Robert T. (27. mai 2020). «Reducing transmission of SARS-CoV-2». Science (engelsk). ISSN 0036-8075. doi:10.1126/science.abc6197. Arkivert fra originalen 28. mai 2020. Besøkt 28. mai 2020.
  100. ^ Huang, Zhongwei; Huang, Jianping; Gu, Qianqing; Du, Pengyue; Liang, Hongbin; Dong, Qing (16. mai 2020). «Optimal temperature zone for the dispersal of COVID-19». Science of The Total Environment (engelsk): 139487. ISSN 0048-9697. doi:10.1016/j.scitotenv.2020.139487. Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 26. mai 2020.
  101. ^ «When and how to use masks». www.who.int (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 28. mai 2020.
  102. ^ «Veterinærinstituttets siste vurderinger om covid-19 og dyr». Arkivert fra originalen . Besøkt 7. april 2020.
  103. ^ a b Mallapaty, Smriti (1. april 2020). «Coronavirus can infect cats — dogs, not so much». Nature (engelsk). doi:10.1038/d41586-020-00984-8. Arkivert fra originalen 14. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  104. ^ Robert Roos (16. januar 2004). «WHO sees more evidence of civet role in SARS». CIDRAP (engelsk). Arkivertfra originalen 9. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  105. ^ Cyranoski, David (26. februar 2020). «Mystery deepens over animal source of coronavirus». Nature (engelsk). 579: 18–19. doi:10.1038/d41586-020-00548-w. Arkivert fra originalen 1. april 2020. Besøkt 18. april 2020.
  106. ^ Lun, Zhao-Rong; Qu, Liang-Hu (mai 2004). «Animal-to-Human SARS-associated Coronavirus Transmission?». Emerging Infectious Diseases. 5. 10: 959. ISSN 1080-6040. PMC 3323218 Åpent tilgjengelig. PMID 15216845. doi:10.3201/eid1005.040022. Arkivert fra originalen 28. februar 2020. Besøkt 18. april 2020.
  107. ^https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/yRRpXR/all-mink-maa-avlives-i-danmark
  108. ^ James Hennessy (25. januar 2020). «Australia’s Been Asked to Make a Coronavirus Vaccine at ‘Unprecedented Speed‘». ScienceAlert (engelsk). Arkivert fra originalen 26. januar 2020. Besøkt 18. april 2020.
  109. ^ Cheung, Elizabeth (28. januar 2020). «Hong Kong researchers have developed coronavirus vaccine, expert reveals»(engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 29. januar 2020.
  110. ^ Roberts, Michelle (17. mars 2020). «Coronavirus: US volunteers test first vaccine». BBC News (engelsk). Arkivert fra originalen 19. mars 2020. Besøkt 18. april 2020.
  111. ^ «First US clinical human trial of potential coronavirus vaccine set to start Monday». TechCrunch (engelsk). Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 18. april 2020.
  112. ^ «Oxford vaccine trial paused as participant falls ill». BBC News(engelsk). 9. september 2020. Arkivertfra originalen 8. september 2020. Besøkt 9. september 2020.
  113. ^ Wu, Katherine J.; Thomas, Katie (8. september 2020). «AstraZeneca Pauses Vaccine Trial for Safety Review». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Arkivert fra originalen 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020.
  114. ^ «Gjenopptar koronavaksine-tester etter stans». Besøkt 12.09.2020.
  115. ^ «Covid-19 vaccine: First person receives Pfizer jab in UK». BBC News(engelsk). 8. desember 2020. Besøkt 19. januar 2021.
  116. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (27. desember 2020). «Svein Andersen (67) fikk første vaksine i Norge». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 19. januar 2021.
  117. ^ «COVID-19 Vaccine Janssen»(engelsk). European Medicines Agency. Besøkt 19. mars 2021.

 

 

 

Worldmeter LIVE | Corona i verden

https://www.worldometers.info/coronavirus/

CORONA­VIRUSET VG LIVE

Rikt med aktuell informasjon!

https://www.vg.no/spesial/corona/?utm_source=coronav-new-front

 

 

Lung Infectious Viral COVID-19   

Editorial Board Member: Carolyn Glass, M.D., Ph.D.
Editor-in-Chief: Debra L. Zynger, M.D.
PathologyOutlines.com

BMJ Juournals. Journal of Clinical Pathology
Histopathological observations in COVID-19: a       
systematic review
Vishwajit Deshmukh,1
Rohini Motwani ,2
Ashutosh Kumar ,3
Chiman Kumari,4
Khursheed Raza5